BRANNEN PÅ OSLO S:

DET SÅRBARE SAMFUNN

ARTIKKEL AV LINDA W. OLSEN SECODE NORGE AS
I mars dette året skrev jeg en artikkel om hvor sårbart samfunnet er, og hvordan samfunnet gjør seg selv mer sårbart. Artikkelen den gangen omhandlet hovedsakelig hva som kunne skje om cyberterrorister slo til, men jeg nevnte også at nettverksstruktur og det elektroniske nettverket gjorde oss sårbare. 28. november i år kan man på mange måter si at Norge fikk kjenne denne avhengigheten på kroppen.

DET SÅRBARE SAMFUNN

Denne episoden berørte svært mange, både med tanke på togtrafikk og Internett. Det var flere som ikke kom på jobb i det hele tatt, eller i hvert fall veldig forsinket. Hjemmekontor var vanskelig, og flere firmaer slet med deres Internettforbindelser. Dette gikk ikke ut over en hel by direkte, men store deler av flere byer ble derimot utsatt. Kostnadene på dette bil nok omfatte 100 millioner, om ikke mere.

Når det forekommer så store skader på infrastrukturen ved et rent uhell kan man bare forestille seg hvordan det ville vært om noen gikk inn for å gjøre skade, ved for eksempel en terroraksjon. Det var trolig flere som fikk en alvorlig oppvekker av dette, så vi får bare håpe at infrastrukturen i landet blir lagt opp med bedre nødløsninger. Jernbaneverket har derimot forløpig kommer ut med beskjed om at bedre sikring av kabelgatene vil være for dyrt. Er det virkelig for dyrt å forberede Norge på eventuelle angrep? Hadde et terrorangrep blitt utført ved å skade disse kabelbanene ville jo store deler av Norge vært skadelidende i lang tid, og det ville ha en svært høy pris for samfunnet.

HISTORIEN
For å forstå hvor sårbare vi egentlig er må vi ta et tilbakeblikk på historien.

For rundt 100 år siden kunne man ikke forutse hvordan samfunnet ville være i dag. Elektrisitet var ikke en normal del av hverdagen, det var ikke mulig å få elektrisitet ut til alle. Telefonen var bare for de få, noen hadde aldri hørt om den, og ideen om at telefonen skulle bli mobil var radikal. Håndskrift var fortsatt hovedmetoden for å få ord ned på papiret, selv om skrivemaskinen hadde eksistert i en eller annen form en stund. Samfunnet var på dette tidspunkt nesten uavhengige av elektrisitet, fordi mange hadde ikke noe. De fleste industrier var fortsatt basert på kraft fra damp, hestekraft, menneskekraft og så videre. Kommunikasjonen var mest basert på post, eller det kunne være med telegram.

50 år senere var elektrisiteten i bruk i de fleste fabrikker, og telefonen var også blitt tatt i bruk for langdistanse samtaler. Trådløs telefon var ikke langt unna å bli introdusert. Skrivemaskinene var nå hovedmetoden å få ord ned på papiret i de fleste typer av firmaer. På dette tidspunkt hadde man også allerede introdusert, i 1943, den første maskinen som kunne gjøre kalkulasjoner.

På femti- og sekstitallet startet vi å gjøre oss mer sårbare ved å gjøre oss selv mer avhengige av andre deler av samfunnet. For eksempel, det var veldig usannsynlig å ha en dampmaskin eller en lignende kraftkilde i hver industrihall. I stedet var det en kraftstasjon i nærheten som ga flere industrihaller energi til deres maskiner, eller maskinene ble gitt kraft gjennom bensin. Dette gjorde fabrikkene mer avhengig av at kraft kunne leveres. Kommunikasjon ble også gjort gjennom telefon, noe som gjorde en mer avhengig av telekommunikasjonsfirmaer. Leveringer ble for det meste utført med bil eller lastebil, noe som igjen gjorde en avhengig av bensin og veibygging.

For 10 år siden begynte vi virkelig å se oppblomstringen av det moderne samfunn. Alt som trengte kraft fikk det gjennom elektrisitet eller bensin. Vi startet å bruke mobiltelefonen. Hjemmetelefonen var fortsatt i bruk, men måtte gi rom for Internett over telefonlinjene. Skrivemaskinen var mer eller mindre erstattet med en personlig datamaskin på alle arbeidsstasjoner, og datamaskinen startet å gjøre en stor inntreden i hjemmet til folk.

NÅTID
I dag er vi mer teknisk avhengige enn noensinne. Det er mange bygninger og hus som ikke har annet varmekilde enn elektrisitet, inkludert flere sykehus og sykehjem. Vi vet ikke lenger hvordan vi skal bevege oss fra A til B uten bil, fly, tog eller annet motorkjøretøy, fordi avstandene har blitt for store. Vi bruker sjeldent kontanter, vi bruker kredittkort i stedet. De fleste banktjenester blir gjennomført på Internett, flere banker har ikke en gang et fysisk lokale som er tilgjengelig for deres kunder. Alle kassaapparater er nå oppkoblet mot Internett slik at transaksjonene kan bli registrert på en server med en gang. Noen butikker har ikke engang priset sine produkter i butikken, de er bare tilgjengelig fra en server gjennom Internett.

Vår tekniske avhengighet vokser seg større hver dag. Til og med byggingeniører, rørleggere, snekkere og så videre er avhengig av teknologi i dag. Alt vil bli skadelidende om man mister muligheten til å koble opp mot Internett. Store deler av samfunnet vil bli lammet av et eventuelt strømbrudd.

NORGE BLE SKADELIDENDE
De siste hendelsene i Norge er et godt eksempel på hvor avhengige vi har blitt, og hvor stor innflytelse et strømbrudd har i samfunnet.

Rett over midnatt den 28. november i år startet det en brann på Oslo S. Brannen utløp etter at strømnettet hadde blitt utsatt for overbelastning i en periode, trolig etter en kortslutning som følge av en arbeidsulykke. Brannen startet i en kabelgate hvor flere strømførende kabler, samt kabler til kommunikasjonssystemer var til stede. En ekstrem varmeutviklig førte til at kabler i en kabelgate over den som brant også ble skadet.

Konsekvensene av dette var ganske fatale. Togtrafikken inn og ut fra Oslo sentrum ble stoppet grunnet at man manglet signalsystemer for togene, selv etter at strømmen var tilbake. Hele 80 000 personer ble utsatt for togstansen, hvor flere av disse er dag-pendlere inn til Oslo. NSB gikk ut og ba folk om å finne alternativ transport, eller å jobbe fra hjemmekontor. Problemet med sistnevnte var at BaneTele, og dermed flere andre internettleverandører, var nede på grunn av skader på deres nett. NextGentel varslet på et tidspunkt at deres Internettforbindelse i Lillehammer, Gjøvik, Hamar, Lørenskog, Ski, Askim, Halden, Fredrikstad, Moss, Nes kommune og Oslo sentrum var berørt. I tillegg varslet Tele2 problemer ved flere steder. Flere nettaviser ble utsatt for problemer, blant annet VG Nett, i tillegg til flere andre bedrifter i Oslo området og også ellers i Norge. Blant annet ble alle sparebanker tilhørende Terra-gruppen skadelidene, noe som kom på et veldig uheldig tidspunkt for Terra. Det kanskje mest skremmende var at også politiet ble utsatt, og flere steder ble politistasjonene "isolert" fra omverdenen. Også en sentral innenfor anti-terrorgruppen ble litt utsatt.

Internett de fleste steder var oppe igjen innen klokken 13, altså nesten 12-13 timer etter at kommunikasjonen gikk ned. Togtrafikken var i gang først klokken 21, altså ca. 21 timer etter at strømproblemene startet.

I min forrige artikkel, som denne artikkelen bygger på, skrev jeg noe slikt som "bare forestill deg hvordan det ville være om 10 000 ble utsatt for nedetid på Internett, og dermed ble forhindret fra å gjøre sitt arbeid. Eller la oss si at infrastrukturen for Internett og telefon blir ødelagt i en hel by. Hva ville skje da? Dette er lite trolig, men vi har gjort våre liv mer avhengig av den teknologiske infrastrukturen og mindre avhengige av naturen og hva den måtte bringe oss.